Styrerrollen, Kunsten å endre fokus her og nå.

Styrerrollen belastes mer og mer med administrative oppgaver (Ekspertgruppens rapport 2018 viser dette). Det blir mindre tid til det pedagogiske innholdet og tilstedeværelsen ute på gulvet, sies det i fagmiljøet. Man har ikke tid til å bli kjent med barna eller å følge opp ansatte på en god måte, sies det også. Jeg tenker at det handler om hvordan vi bruker den tiden vi har, og at det i stor grad handler om å kunne endre fokus her og nå, og å ha barnet i sentrum.

En ny arbeidsdag

En litt trøtt mandag morgen kl. 07.30. Jeg parkerer utenfor barnehagen, og erkjenner når jeg tar steget ut av bilen, at vinteren er på vei. Det er kaldt og kald vind treffer ansiktet når jeg går mot barnehagebygget. Mange tanker rekker å fare igjennom hodet før jeg er inne i bygget en mandags morgen. Det møtet jeg skal ha med PPT om en time, ledermøtet med pedagogene og oppfølgingssamtalen med den ansatte som har det litt vanskelig for tiden. Så må jeg ikke glemme å kontakte den mammaen som hadde et fakturaspørsmål. Dessuten kommer jeg på at jeg fikk en telefon fra kommunen i det jeg gikk ut døra på fredag, jeg må kvalitetssikre rapporteringsrutinen og melde tilbake i dag, helst før lunsj sa de. Så er det vel i dag det er frist for driftsrapporteringen? Den rakk jeg ikke forrige uke for det var behov for min oppmerksomhet rettet mot flere forhold som oppstod i barnehagen uken før. Men før jeg kan begynne på alt det der så må jeg sjekke om bemanningskabalen er lagt ut ifra tekstmeldinger jeg mottok imens jeg pusset tennene i dag.

Endelig når jeg døra til personalinngangen, og jeg kjenner en etterlengtet varme når jeg åpner døra. Jeg kjenner lukten av nytrukken kaffe, og gleder meg til den første slurken. Men først skal jeg hilse på de som har kommet på jobb allerede, få litt oversikt og kjenne på stemningen. Jeg henger av meg jakka, hører et vennlig «god morgen» fra pauserommet, kjenner jeg trives så godt her, og går så inn på kontoret for å sette fra meg arbeidsveska mi. Jeg smiler hele veien til pulten min, og så må jeg myse litt, for jeg ser ikke så godt uten briller. Det ligger da mye mer på pulten min nå enn da jeg pakket sammen på fredag? En masse gule lapper lager et mønster på tastaturet mitt. Det er ikke min håndskrift, men det står noe om innkjøp av diverse, samt noen spørsmål om avspasering og permisjoner. Og et spørsmål om jeg kan delta på gruppemøtet i dag. Joda, det får jeg sikkert til.

Men først, jeg vil inn på basene å hilse på de som er der inne. I det jeg går ut døra fra kontoret, er det noen som kommer inn personalinngangen. Jeg sier «hei», hvorpå vedkommende sier «Kunne jeg bare fått to minutter med deg med en gang? Hei forresten!» Ja, jo, det kan jeg vel alltids få til før jeg tar runden min… Etter 15 minutter går jeg på nytt ut av kontoret, med et mål for øyet: å hilse på store og små som er ute på basene. Jeg kommer meg helt til døra inn til småbarnsbasen, jeg tar i dørhåndtaket, så hører jeg en stemme som sier: «Så bra at du er her, jeg vil spørre om noe.» Det er en pappa som trenger hjelp til å søke om gratis barnehageplass på kommunen sine nettsider. «Ja det skal jeg selvfølgelig hjelpe deg med!» Det skal jeg få til. Etter 10 minutter er jeg endelig på vei inn på småbarnsavdelingen.

På småbarnsavdelingen

Jeg lukker alltid døra forsiktig opp. Jeg vil ikke forstyrre en fin lek, og jeg vil absolutt ikke slå døra i et lite barn som står rett på innsiden. I det jeg ser inn i rommet, får jeg øye på de varme voksne, som sitter på gulvet sammen med barn som ler, barn som gråter, barn som hoster og barn som trasser over en leke som et annet barn tok. Barn blir levert kontinuerlig, og jeg ser voksne som strekker seg langt i å møte hvert enkelt barn og hver forelder som kommer til. Jeg ser at det noen ganger er for krevende å ivareta alle parter på morgenskiftet, og jeg ser at jeg trengs. De små nydelige ungene, løper ofte imot meg når jeg kommer, de roper navnet mitt og vil kose og leke. Jeg liker å møte ungene på denne tiden av dagen, og jeg vet at mitt bidrag teller både for barna, for mine kollegaer og for foreldrene. Disse stundene gir meg så mye verdifull innsikt og så mange gode og varme møter med alle involverte.

Jeg tar imot en 3 åring som gråter og ikke vil slippe mamma. Barnet hyler i trass, trøtthet og motvilje til å slippe mamma. Jeg ser meg omkring etter noen som barnet kjenner bedre enn meg, men må prøve å hjelpe for de øvrige voksne er i viktige samspill med barn som skal spise frokost. Jeg gjør meg interessant for barnet, graver frem noen gamle relasjonstriks og klarer tilslutt å få barnet med meg til bordet. Vi vinker sammen til mamma, selv om tårene fortsatt renner. Etter kort tid er barnet rolig og fokuset er nå rettet mot en veldig tøysete voksen som sitter ved det bordet vi sitter. Jeg legger en melding i MyKid om at barnet nå er rolig og i fint samspill. Mamma blir glad og takker for det.

Wow! For en følelse! Å kunne bidra til et barns og en forelders trygghet på noen få minutter! DET er meningsfullt det!

Imens jeg er på runden min møter jeg mange vennlige, energiske og blide kollegaer som sier «hei» med et smil om munnen. Jeg møter også noen ansatte som har hatt bedre dager, og jeg sier at det er fint at de kom allikevel. Jeg møter mange barn, og både gir og får drøssevis av deilige klemmer. Jeg hilser på mange flotte foreldre, som utstråler trygghet og varme i møtet med barnehagen og personalet.

Nå har jeg vært på jobb i en time. Jeg takker pent for meg, og i det jeg lukker døra til basen bak meg, og går ned trappa, kjenner jeg glede over å se så mange varme relasjoner. Ydmykhet over hvordan personalet strekker seg litt ekstra hver dag, og stolthet over å lede de beste folka og inneha den mest betydningsfulle jobben. Sakte men sikkert, imens jeg beveger meg nærmere kontoret, kommer alt tilbake, alt jeg tenkte på da jeg gikk fra bilen og inn i bygget på morgenen i dag. Bare å sette i gang, håper jeg rekker alt jeg skal gjøre i dag da. Og hvis jeg ikke rekker det, så vet jeg at morgendagen uansett vil gi meg en kickstart gjennom alle de varme møtene jeg har på morgenen.

Alle har vi vår unike plass og rolle i barnehagen, ingen bidrag er viktigere enn andre, så lenge barnet er i sentrum.