Mener barnehagelærerutdanningen er mangelfull

– Søkertallene til barnehagelærerutdanningen stiger, og det er vel og bra, men jeg savner økt finansiering til utdanningen slik at vi kan sikre at studentene blir godt nok rustet til arbeidslivet de skal ut i, sier Frank Bræin, leder for Pedagogstudentene.

– Jeg ser lys i enden av tunellen når det gjelder barnehagelærerutdanningen, men fortsatt er det mye som gjenstår før utdanningen holder den kvaliteten vi ønsker, sier Frank Bræin. Han er leder for Pedagogstudentene, som er Utdanningsforbundets studentorganisasjon og representerer over 20 000 lærerstudenter, fra barnehagelærere til lektorer.

– Vi representerer fremtidens profesjon og jobber for at utdanningen skal bli så god som mulig for de som skal bli lærere og pedagoger, sier Bræin.

Fragmentert pedagogikk
Den største utfordringen barnehagelærerstudentene har kjent på de siste årene er ifølge Bræin omleggingen fra førskolelærer til barnehagelærer, som ble gjennomført i 2013. Det betydde en massiv endring i utdanningen, uten at det fulgte med økonomiske midler. – Utdanningsinstitusjonene måtte bruke store ressurser på å endre undervisningsopplegg, og vi erfarer at det har gått utover innholdet i utdanningen, sier Bræin.

Omleggingen betydde blant annet at ti fagområder ble til seks kunnskapsområder, der pedagogikk ikke lenger er et eget fag, men integreres i alle kunnskapsområdene. Dette er Bræin kritisk til.

– Pedagogikk skal nå være gjennomgående i hele utdanningen, i alle fag og emner, men problemet er at den da blir for diffus. Den er nærmest på besøk inne hos de ulike kunnskapsområdene. Tanken om at den skal gjennomsyre alle fag er god, men vi opplever at det i praksis fører til at den blir porsjonert ut i for små doser, sier Bræin, som ønsker seg tilbake til studiepoengfestet pedagogikkundervisning.

– Nå er kunnskapsområdene med på å definere pedagogikken, istedenfor motsatt, og det bekymrer oss. Pedagogikken er selve kjernen i arbeidet vi gjør, uavhengig av hvilket kunnskapsmiljø du er i. Den legger grunnlaget for det vi skal ut og gjøre i barnehagen og på skolen, og er helt nødvendig for å kunne møte barna på en god måte. Blir pedagogikken borte står vi bare igjen med mange kunnskapsområder, og risikerer å miste de relasjonelle og sosiale aspektene som pedagogikken dekker, sier Bræin.

Etterlyser krav til praksisbarnehager
En annen av Pedagogstudentenes hjertesaker er kvalitetssikring av veiledningen barnehagestudentene får når de er ute i praksis. Minst hundre dager av barnehagelærerutdanningen er i dag forbeholdt praksisopplæring, men hvordan studentene følges opp i praksisbarnehagene varierer.

–I dag er det flaks eller uflaks om du får en god veileder, og det er svært uheldig, sier Bræin.

I praksisperioden skal studentene ikke være en del av den ordinære bemanningen, men ha mulighet til å trekke seg unna for å kunne reflektere over arbeidet de gjør.

– Dette forutsetter at barnehagen kan stille med god veiledning underveis. Dessverre vet vi at mange praksisbarnehager mangler personale med formell veiledningskompetanse, og det gjør at kvalitetsforskjellene blir store. En god praksistid er avgjørende for å kunne koble det du lærer på studiestedet til den praktiske virkeligheten, og da er det skummelt at noen ender opp i en barnehage med en kjempegod praksislærer, mens andre får praksisplass i en barnehage der de knapt nok er klar over at du kommer, og du blir satt til å gjøre helt ordinære arbeidsoppgaver som en assistent like gjerne kunne gjort, sier Bræin.

Han tror en løsning på ulikhetene i praksistiden er å gi flere barnehagelærere veilederutdanning, og se på veiledning som en del av barnehagens utvikling.

– I det vi får veiledere inn i barnehagen er det med på å utvikle organisasjonen videre, og det er noe av det viktigste en barnehage kan gjøre. I tillegg må vi bli bedre på det administrative. Mange studenter opplever at det er de som blir bindeleddet mellom studiestedet og praksisbarnehagen, og det fungerer dårlig. Vi mener at barnehagelærerutdanningen bør få mer statlige midler, og at regjeringen må ta mer ansvar enn den gjør i dag. Til syvende og sist handler det om barns beste.

Savner veiledning av nyutdannede
Bræin håper også at nyutdannede barnehagelærere skal få lovfestet rett til veiledning når de begynner i jobb.

– Vi ser oss ikke som ferdigutdannet etter endte studier. Når du er nyutdannet og nytilsatt mener vi det er avgjørende at du blir møtt på en god måte, også her gjennom å få en veileder som følger deg opp, slik at du ikke bare blir kastet inn i den turbulente barnehagehverdagen, sier Bræin.

I 2017 stemte et enstemmig Storting for at både nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole skal kunne motta kvalifisert veiledning, men foreløpig er det kun grunnskolen som kan søke om ekstra tilskudd til dette.

– Vi ser at grunnskolen får tilskuddsmidler, som barnehagene og de videregående skolene ikke er en del av, og vi savner at barnehagelærerrollen blir løftet frem i lyset. Vi ønsker jo at barnehagelærerne skal bli værende i yrket sitt, og da er det å få god veiledning etter studiene viktig. Utfordringene ser kanskje annerledes ut i barnehagen enn i skolen, men de er minst like komplekse, sier Bræin.

Satser på kompetanseutvikling
– Jeg ønsker meg at alle barnehagelærerstudenter blir sikret praksis i en høykvalitetsbarnehage, sier Hege Cecilie Eikseth. Hun er fagansvarlig for FUS barnehagene, som vektlegger kompetankeutvikling og veiledning i alle av kjedens barnehager.

– Som barnehagekjede ønsker vi å være med å sikre at tilbudet er likt til alle studenter. I barnehagen er vi avhengig av de menneskelige ressursene, det er de som avgjør kvaliteten, og da må vi forsikre oss om at alle barnehagelærere får et felles barnesyn som gjør at de kan handle reflektert, sier Eikseth.

FUS har flere barnehager som tar imot studenter i praksis, og hun tror det er sunt for barnehagene å få inn barnehagelærerstudenter som stiller spørsmål og ser driften utenifra.

– Vi jobber kontinuerlig med å styrke alle barnehagene våre, slik at de er godt forberedt på å ta imot og veilede studenter, sier Eikseth, som selv har vært veileder for flere nyutdannede barnehagelærere og sett den store variasjonen i oppfølging studentene møter når de skal ut i arbeidslivet.

– Utdanningen tar ikke for seg de mange utfordringene du som nyutdannet møter, derfor er god veiledning både når studentene er ute i praksis, men også når de er ferdig utdannet, helt essensielt for å bli godt nok rustet til den mangfoldige arbeidsoppgaven det er å være barnehagelærer, sier hun.