Espira, FUS og Norlandia ber om juridisk avklaring: Saksøker staten for ulovlig forskjellsbehandling

Tre av Norges største private barnehageaktører mener at barn i private barnehager ikke likebehandles med barn i kommunale barnehager, slik barnehageloven sier. Nå går de i fellesskap til søksmål mot staten for å få rettens vurdering av dagens praksis. Et eventuelt medhold vil gjelde for alle private barnehager og gi positive ringvirkninger for barn og ansatte over hele landet.

De tre aktørene tar ut søksmål mot Oslo, Bergen, Malvik og Drammen kommune, samt staten ved Kunnskapsdepartementet. Kravet er at tilskuddene for private barnehager for årene 2020 – 2022 og forskriften som regulerer dette, kjennes ugyldig. Begrunnelsen er at Espira, FUS og Norlandia mener forskriften er i strid med loven.

Private barnehager har aldri fått samme tilskudd som kommunale barnehager krone for krone, og tilskuddene har blitt ytterligere svekket de siste årene gjennom kutt i pensjonspåslag og andre endringer i Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Espira, FUS og Norlandia mener dette er i strid med barnehageloven, Grunnloven og EØS-retten. I tillegg har regjeringen varslet flere nye innstramminger, noe de tre barnehagekjedene mener vil svekke likebehandlingen ytterligere.

– Frem til nå har private barnehager klart å levere et minst like godt tilbud til barna tross lavere tilskudd. Men kvaliteten i sektoren er nå i spill etter stadige innstramminger og kutt i tilskudd. Foreldre må kunne stole på at kommunene likebehandler alle barnehager gjennom likeverdige tilskudd pr barn uavhengig av om barnehagen er kommunal eller privat. Vi ser nå fram til rettens objektive vurdering av om loven oppfylles, sier Kristin Voldsnes, direktør i Norlandia Barnehagene og talsperson for de tre aktørene.

Det finnes i alt ca. 6000 barnehager i Norge, hvorav halvparten er private. Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå drev 4 av 10 private barnehager med underskudd i 2021. Resultatet for private barnehager samlet, før regjeringens kutt på 600 millioner i pensjonstilskuddet, var i 2021 på 532 millioner kroner av en omsetning på 28 milliarder. Det gir en resultatmargin på 1,9 %. De siste årene har tilskuddene til private barnehager blitt kuttet, uten at kommunale barnehager har fått tilsvarende kutt, og flere private barnehager har avviklet eller gått konkurs.

Barnehageloven § 19* gir private barnehager et rettskrav på likeverdige rammebetingelser som kommunale barnehager. Høyesterett2 har avklart hva som ligger i lovens krav; de private barnehagene har krav på den samme finansieringen per oppholdstime som kommunale barnehager får.

– Barn kommer fra familier med ulike forutsetninger. Dette fødselslotteriet kan utjevnes i gode barnehager. Derfor må ha alle barnehager ha like forutsetninger for å kunne gi barna et best mulig tilbud hver eneste dag, og særlig kunne styrke og følge opp de barna som trenger det aller mest. Det kan ikke være slik at barn som går i private barnehager skal få lavere tilskudd enn andre barn, sier Voldsnes.

Privat barnehagesektor har i flere år hatt dialog med politikerne og Kunnskapsdepartementet for å sikre likebehandling. Vurderingen er at dette ikke har ført fram, og Espira, FUS og Norlandia mener derfor det er nødvendig å gå til domstolen for å få en avklaring.

– Vi har ansvar for tilbudet til svært mange barn og foreldre, samt arbeidsplassen til mange tusen dyktige medarbeidere. Det er viktig at alle barnehager gis like muligheter til å utvikle barnehager av høy kvalitet og like muligheter til å tilby gode og konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår til de ansatte. Omsorgsfulle og kompetente ansatte er den viktigste forutsetningen for god kvalitet. Da må også alle barnehager likebehandles etter loven og sikres bærekraftige rammevilkår. Nå ønsker vi å få en objektiv vurdering fra domstolen for å få fastslått hvilke tilskudd barna lovmessig har krav på i en privat barnehage. Skulle vi få medhold, vil det komme barn og ansatte i alle landets tre tusen private barnehager til gode, sier Voldsnes.

Advokatfirmaene SANDS og Glittertind er saksøkernes fullmektiger.

For ytterligere informasjon, se vedlegget «Utdypende tillegg om bakgrunnen for søksmålet».

Ved pressehenvendelser, vennligst kontakt: Kristin Voldsnes, direktør i Norlandia Barnehagene og felles talsperson for de tre selskapene: kristin.voldsnes@norlandia.com / 416 92 791

Henvendelser kan også gå gjennom Norlandias kommunikasjonssjef Arnfinn Nordbø: arnfinn.nordbo@norlandia.com / 408 61 467

For prosessuelle og juridisk relatere spørsmål, vennligst kontakt Advokatfirmaet SANDS ved Morten Steenstrup: morten.steenstrup@sands.no / T: +47 22 81 45 40 M: +47 480 16 540 S: +47 22 81 45 00

* «Kommunen skal behandle private barnehager som mottar tilskudd, likeverdig med kommunale barnehager»

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Utdypende tillegg om bakgrunnen for søksmålet:

De siste årene har tilskudd til private barnehager blitt svekket gjennom endringer i Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Disse endringene mener vi i Espira, FUS og Norlandia er i strid med barnehageloven, Grunnloven og EØS-retten. Med de stadige kuttene i driftstilskuddene til private barnehager befinner vi oss i en situasjon hvor kommunale barnehager og private barnehager ikke lenger har likeverdige økonomiske rammevilkår. I praksis investeres det nå for lite i private barnehager og vi nærmer oss et økonomisk bristepunkt for sektoren i stort. Forskjellsbehandlingen av kommunale og private barnehager vil påvirke den videre kvalitetsutviklingen av barnehagetilbudet.

Likeverdig behandling av private og kommunale barnehager var en forutsetning som lå til grunn for Barnehageforliket. I dette lå det en betydelig rettssikkerhetsgaranti for private aktører som investerte og etablerte seg i barnehagesektoren. Denne forutsetningen har hatt sentral og tverrpolitisk tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti til Fremskrittspartiet. Den har videre vært gjentatt over tid og denne forutsetningen har vært sentral for private eieres investeringer i barnehagesektoren og skapt klare forventninger til at tilskudd skal være reelt likeverdig mellom privat og kommune.

Norlandia Barnehagene AS, Espira Gruppen AS og FUS/Trygge Barnehager AS er av den oppfatning at tilskuddsvedtakene til de private barnehagene for 2020, 2021 og 2022 er i strid med likebehandlingsprinsippet i barnehageloven § 19. Vi vil derfor i felleskap reise søksmål mot staten og kommunene med påstand om at barnehageforskriften, og de kommunale tilskuddsvedtakene fattet i medhold av forskriften er ugyldige. Det er viktig at alle barnehager gis lik mulighet til å kunne levere god kvalitet og gode lønns- og pensjonsvilkår til de ansatte.

Barnehageloven § 19 gir private barnehager et rettskrav på likeverdige rammebetingelser som kommunale barnehager: «Kommunen skal behandle private barnehager som mottar tilskudd, likeverdig med kommunale barnehager.».

Høyesterett har i sak HR-2021-62-A avklart hva som ligger i lovens krav til likeverdig behandling av private og kommunale barnehager i en kommune. Likeverdighetsprinsippet er oppsummert slik i dommens avsnitt 41:

«Det grunnleggende kravet er at det skal være økonomisk likebehandling mellom offentlige og private barnehager. Dette innebærer at de private barnehagene skal sikres den samme offentlige finansieringen per oppholdstime som kommunale barnehager får. Den økonomiske likebehandlingen tar derfor utgangspunkt i kommunens finansering av egne barnehager.»

De private barnehagene har etter Høyesteretts avklaring et rettskrav på å få den samme finansieringen per oppholdstime som kommunale barnehager får. Denne økonomiske likebehandlingen skal ta utgangspunkt i kommunens faktiske finansiering av egne barnehager.

En barnehageforskrift som åpner for ulik behandling av kommunale og private barnehager strider mot dette likeverdighetsprinsippet. Når en lov er gitt for å likebehandle, kan ikke forskriften benyttes til det motsatte, nemlig å legitimere og gi hjemmel for ulikebehandling. Den lovmessige og regulatoriske utviklingen av barnehagesektoren fra barnehageforliket i 2002 og frem til i dag gir i tillegg private barnehager et konstitusjonelt vern av deres økonomiske rettigheter og rettsposisjoner mot etterfølgende lovregulering etter Grunnloven §§ 97 og 105, samt Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen («EMK»), første tilleggsprotokoll artikkel 1 («P1-1»).

• Lenke til EMK: https://www.echr.coe.int/Docum... (se side 31)

• Grunnloven § 97 lyder: «Inga lov må gjevast tilbakeverkande kraft.»

• Grunnloven § 105 lyder: «Krev omsyn til samfunnet at nokon må gje frå seg sin faste eller rørlege eigedom til offentleg bruk, skal ho eller han få fullt vederlag av statskassa.»

Når likeverdighetsprinsippet avvikes i Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager og de kommunale tilskuddsvedtakene, så får ikke private barnehager lenger en finansiering tilsvarende det de kommunale barnehagene får. Det griper direkte inn i private barnehagers etablerte rettsposisjoner ved at det på en alvorlig måte rokker ved finansieringen av private barnehager og deres fremtidige eksistensgrunnlag.

En systematisk forskjellsbehandling av private og kommunale barnehager vil på sikt kunne gi et A- og B-lag i barnehagesektoren. Frem til nå har private barnehager klart å levere et minst like godt tilbud til barna tross lavere tilskudd. Men kvaliteten i sektoren er nå i spill etter stadige innstramminger og kutt i tilskudd. Vi ser allerede i dag at 4 av 10 private barnehager driver med underskudd. Det er ikke en økonomisk bærekraftig utvikling. Derfor er det hensiktsmessig for alle parter at det søkes endelig juridisk avklaring av statens og kommunenes handlingsrom til å forskjellsbehandle private og kommunale barnehager.

Informasjon om barnehagekjedene som er saksøkere:

• Espira: https://espira.no/

• Norlandia: https://norlandiabarnehagene.no/

• FUS: https://fus.no/